Da jeg kom inn i matbutikken tok jeg en liten pause for å roe nervene. Forventningen var egentlig idiotisk. Folk kunne jo ikke ane hvorfor jeg skulle ha den ene ingrediensen? Den kunne være viktig for dagens middag for alt de visste! Men det var det ikke. Det var mange røtter å velge mellom, både store og små, men jeg var ute etter en med en ekstra lang finger. Det tok ikke lang tid med klemming, føling og gransking av røttene før jeg merket at jeg rødmet samtidig som pulsen steg. Mannen ved siden av meg gransket hvitløk i en eske rett ved siden av ingefæren. Forsto han hvorfor jeg var så kritisk til utvalget? Nei, det kunne han ikke. Og likevel kunne det hende at han var i gang med å planlegge noe minst like kinky med sin hvitløk. Plutselig så jeg den perfekte rota, grep den og reiste meg opp.. «Åh!» utbrøt jeg, klemte ingefæren mot brystet, krøllet sammen handlelisten og tok et skritt bakover.«Er du OK?» spurte den fremmed og tok et støttende grep rundt albuen min. Jeg gjenvant balansen og så på ham. Fingrene hans var faste og trygge.Hva i all verden er det som skjer? Og hva kommer å skje når jeg kommer hjem?Les også Sporvogn til begjær.-