Da jeg var ung, tenkte jeg ikke. Lot det bare skje. Vi satt der, i hennes stue. Jeg klimpret og klimpret. Pannen ble fuktig. Hun skulle sannelig få se at jeg kunne. Ubevisst må jeg ha luktet meg til henne. Kjent varmen. Krakken var trang. Hoftene hennes brede. En slags søtaktig duft veltet opp fra utringningen hennes, og hendene og armene var hvite og skjelvende. Låret mitt streifet hennes. Jeg spilte. Konsentrert. Hun var den beste læreren, og det var henne jeg ville ha. Det var på syttitallet. Håret mitt var halvlangt. Skjortekragen var stor og cordfløyelbuksene trange oventil og vide nedentil. Jeg ble varmere og varmere. Svett. Alvorlig. Da jeg løftet fingrene fra tangentene og knyttet hendene i luften, lo hun. Snudde seg mot meg og lo. Jeg så på henne, for første gang. Halsen og huden over utringningen var lett rød. Munnen glinset....Les også Metallisk besøk og Med vann og såpe.-