Nervøst spør jeg hva han heter, men han forstår tydeligvis ikke engelsk. Jeg snakker ikke gresk, så i stedet bruker jeg tegn og fakter for å tilby ham en brus. Han tar takknemlig imot, og blikkene våre møtes. De intense, mørkebrune øynene sender støt gjennom kroppen min, og febrilsk prøver jeg å se i en annen retning, men det er umulig. Jeg klarer ikke å løsrive meg, forsvinner i de mørke øynene hans og føler at jeg rommer både himmel og hav. Eller kanskje at himmelen og havet rommer meg. Av en eller annen grunn føler jeg med utrolig opphisset. Kroppen min er elektrisk, ekstatisk. Utstrålingen hans fanger meg, holder meg fast i bølger av begjær. Han dufter av månestråler og varme netter ... Hvem er han, denne mystiske og vakre mann, nå ombord på min båt. Og hvor kom han ifra? ....Les også Vinternatt på Krokskogen og Flyskrekk.-