Har funnet godplassen i sofaen. God støtte for ryggen. En stor mugge med sitronvann og tv-en summende i bakgrunnen. Laptop-en ligger plantet på lårene og jeg ser ettertenksomt ut i rommet. «Brystvortene knoppet seg harde under den lette, men dyvåte, sommerkjolen. Jeg kunne ikke dy meg og klemte den mellom peke- og tommelfinger. Litt hardere enn bare en berøring. Det lille gispet. Hun så opp på meg. Boret blikket i mitt. Vi hadde blitt overasket av et voldsomt regnskyll. Temperaturen var helt grei, så i stedet for å søke tilflukt ble luften fylt av latter da vi demonstrativt gikk sakte over plassen. Jeg så det lille smuget som lå i mørk kontrast til den opplyste plassen og trakk henne med meg inn. Nå kunne jeg føle blikket hennes mot mitt eget. Dette utfordrende blikket. Jeg knappet opp de øverste knappene i kjolen.Hmmm... er dette virkelighet eller fantasi tro?Les også Siste gang... og Prestekragen.-